Å være den eneste som ser

Når andre smiler, men du ser noe annet

– Om å holde fast i deg selv når det er lettere å tie

Det finnes situasjoner i livet hvor du kjenner det i hele kroppen:
"Dette er ikke greit."
Det kan være en holdning, et annet menneske – noe som utspiller seg foran deg andre velger å ignorere, unnskylde eller smile bort.

Og du står der, med følelsen av å være den eneste som ser.

Det gjør vondt å være den som ikke vil late som.

I mange familier og relasjoner finnes det uuttalte regler:

Hold fred. Ikke nevn det som er vanskelig. Ikke ødelegg stemningen. Det er vel ikke så ille....

De legger lokk over det og drikker kaffen og smiler. De skifter tema, lager seg unnskyldninger og håper det går over.

Men DU ser det og du klarer ikke å late som.

Du bærer et ansvar

Ikke nødvendigvis fordi du vil, men pga samvittigheten din, fordi du har opplevd nok til å vite forskjellen på uro og trygghet, fordi du kjenner at noe er galt – selv når fasaden viser noe annet.

Det koster å bære den rollen. Du kan bli misforstått, og kanskje bli oppfattet som for alvorlig eller for lite raus eller fleksibel.

Da vil jeg bare si til deg:

Det er ikke deg det er noe galt med. Det er ikke "for mye" å ønske seg ærlighet. Det er ikke "negativt" å ønske seg trygghet.

Noen smiler fordi det er enklest!

Andre mennesker kan trenge å tro på det gode, fordi det gir dem ro. De velger å overse det du ser, ikke fordi de er ufine, men fordi sannheten er for tung for dem å bære. Det betyr ikke at du skal bære den for dem. Men det forklarer kanskje hvorfor du står alene.

Det betyr: Du trenger å beskytte deg selv og ikke la andres fornektelse bli din usikkerhet.

Du kan være høflig uten å være falsk

Å møte vanskelige mennesker eller relasjoner med en viss verdighet betyr ikke at du må gi fra deg dine egne grenser. Du kan være rolig, og allikevel tydelig. Du kan møte et blikk, og stå stødig i det du tror på. Du kan være tilstede, men ikke tilgjengelig for det du ikke lenger vil tolerere.

Du kan si:

• "Jeg ønsker ikke å gå inn i dette nå."

• "Jeg har min egen oppfatning."

• "Jeg vet hva jeg står for."

Og noen ganger trenger du ikke si noe i det hele tatt. Noen ganger er fraværet av varme det tydeligste budskapet du kan gi.

Du trenger ikke overbevise noen

Du trenger ikke få alle til å se det du ser. Du må ikke "vinne" en samtale. Du må ikke forklare for å forsvare det du kjenner i magen. Det holder at du vet. Det holder at du står i det. Det holder at du er tro mot deg selv.

En påminnelse til deg som kjenner deg alene:

Du er ikke alene, for jeg vet det finnes flere som kjenner på det samme.

Som ser. Som bærer. Som velger stillhet. Som nekter å være med på noe de ikke tror på.

Du gjør det riktige – selv når det koster.

Har du behov for en prat, ta kontakt med meg eller book en uformell prat med meg: 

BOOK TID HER

God hilsen fra May-Lis